I nesten to år var samfunnet gjennomregulert for å hindre at helsevesenet skulle bryte sammen på grunn av pandemien.
Nå er vi i en situasjon hvor flyktninger fra Ukraina kommer til vårt land. Det er ikke først og fremst en prøvelse for oss, men for de som må flykte.
Det er krig i Europa. Vårt naboland Russland har gått til krig mot Ukraina.
Hvem hadde trodd det i fjor? Ikke mange – om noen!
I tillegg til de lidelsene dette får for det ukrainske folk – får krigen ringvirkninger for hele Europa. Prisene øker, og det kan bli matvaremangel. Sverige og Finland har satt NATO-medlemskap på dagsorden, og i Norge diskuteres det om man skal diskutere norsk EU-medlemskap.
Alt dette påvirker oss som samfunn. Kontroll og revisjon er ikke nødvendigvis den bransjen som berøres av dette først. Sånn var det heller ikke under koronapandemien, men etter hvert ble det etterspurt evalueringer og forvaltningsrevisjoner av kommunenes håndtering av pandemien i ulike sammenhenger. Og allerede i april 2020 oppnevnte regjeringa en kommisjon som skulle foreta en helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien.
Satt på spissen kan man si at når det hele er over, kommer kontroll og revisjon inn i bildet. Vi skal bidra til å få fram fakta og kunnskap om hva som har skjedd og hva som er gjort. Dette gjør vi for å bidra til forbedring av kommunal sektor – til beste for innbyggerne.
Dette gjør vi for å bidra til forbedring av kommunal sektor – til beste for innbyggerne.
Vår samfunnsfunksjon oppfattes ikke som kritisk der og da – og det er den heller ikke, men på sikt har vi en kritisk samfunnsfunksjon – for forbedring.
Og vi vil oppleve det når krigen har stilnet – og vi får fullt innblikk i hvilke herjinger den har gjort.
Hvordan takler vi egentlig kriser – og hva kan vi lære av det? Dette er viktige spørsmål som ikke bare bør stilles av kontrollutvalg og revisjon, men som også bør stilles av de øverst ansvarlige i alle deler av samfunnet.
En krise rammet Gjerdrum på tampen av året 2020. Der og da var det viktigste å redde liv, og få folk i trygghet. I ettertid har et utvalg gått gjennom årsakene, og kommet med anbefalinger for forvaltninga av kvikkleirerisikoen i Norge. Nå er utvalgets rapport sendt på høring med høringsfrist 19. august.
Hvordan er situasjonen i den enkelte kommune? Hvordan hensyntas dette i forbindelse med boligbygging og lignende? Hvilke tiltak er satt i verk for å hindre skred med alvorlige følger for innbyggerne? Alt dette er spørsmål et kontrollutvalg burde stille i sin kommune.
Alt dette er spørsmål et kontrollutvalg burde stille i sin kommune.
Noen ganger er det slik at kriser og hendelser med tragisk utfall, er bakgrunnen for undersøkelser som gjøres av revisor på bestilling fra kontrollutvalgene. Det er ikke alltid et like hyggelig utgangspunkt, men målet med arbeidet er forbedring av samfunnet til menneskenes beste. Det gjør det meningsfylt.
Det er ikke alltid et like hyggelig utgangspunkt, men målet med arbeidet er forbedring av samfunnet til menneskenes beste. Det gjør det meningsfylt.
Viktigheten av kontroll og revisjon – og hvilken samfunnsbyggende rolle disse funksjonene kan ha – kan vi også lese om i dette nummerets kronikk av riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Jeg vil samtidig benytte anledninga til å ønske ham velkommen som ny kronikør, og ser fram til å fortsette det gode samarbeidet vi har for felles sak.
Vi gjør det for fellesskapets verdier.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 3/2022: