– Like straffbart selv om vinduet står åpent

KRONIKK | Rettssaker om korrupsjon i kommuner preget nyhetsbildet våren og forsommeren 2022. Trekker de øvrige kommunene lærdommer av sakene eller regner de med at slike forhold ikke oppstår hos dem?

Aktor i den såkalte Tana-saken beskrev situasjonen i kommunen som om «vinduet stod åpent». Sviktende internkontroll gjorde at de tiltalte kunne fullføre korrupsjonshandlingene.

Kommunene kunne ha gjort mer

En ekstern leverandør sendte fiktive fakturaer til Tana kommune og fikk i samarbeid med en kommuneansatt utbetalt 21 millioner kroner i løpet av nesten ti år. De medvirkende bærer ansvaret for de straffbare handlingene, men kommunen kunne ha begrenset muligheten til korrupsjon gjennom bedre internkontroll.

Boligbygg-saken i Oslo ble avdekket av gravejournalister i Dagens Næringsliv i 2017. Etterforskningen av de straffbare forholdene startet umiddelbart og endte med tiltaler mot fem personer og omfattet grov korrupsjon, hvitvasking og grov økonomisk utroskap. Dommen falt i april og for en av de tiltalte er dommen rettskraftig.

Kommunen har fått gjennomført egne granskninger. Både Kommunerevisjonen og private revisjonsfirmaer avdekket kritikkverdige forhold i kommunens internkontroll og eierstyring. Kommunen kunne ha gjort mer for å redusere risikoen for korrupsjon i de omfattende boligkjøpene.

Fra vennetjenester til korrupsjon?

Høyesterett opphevet i juni lagmannsrettens dom i den såkalte Tjøme-saken, der en tidligere byggesaksleder og arkitekt hadde blitt frifunnet for grov korrupsjon. Lagmannsretten hadde kommet til at det ikke kunne utelukkes at gratis hustegninger som byggesakslederen mottok fra arkitekten, var gitt som private vennetjenester, noe korrupsjonsbestemmelsene ikke omfatter.

Økokrim anket avgjørelsen til Høyesterett og mente at frikjennelsen bygde på feil forståelse av det såkalte tilknytningskravet – hva vil det si at en fordel er gitt «i anledning av stilling, verv eller oppdrag»? Økokrim framhevet at tilknytningskravet i liten grad var belyst i tidligere rettsavgjørelser. De var opptatt av å få avklart hvilken betydning vennskapsforhold har i relasjoner som kan være korrupte og pekte på at slike problemstillinger ikke er uvanlige i kommunesektoren.

Høyesteretts dom presiserer at det må være en tilknytning eller sammenheng mellom ytelsen av en fordel og mottakerens stilling. Denne tilknytningen må ha en viss styrke og være tydelig. Men Høyesterett slår også fast at kravet om tilknytning ikke innebærer at det må være en årsakssammenheng mellom fordelsoverføringen og mottakerens stilling. Det er altså ikke et vilkår at det må utelukkes at en fordel ville blitt gitt selv om mottakeren ikke hadde hatt den aktuelle stillingen. Videre må det bl.a. vurderes konkret om stillingsinnehaveren skal eller vil kunne treffe en avgjørelse av betydning for den som gir fordelen.

Høyesteretts dom presiserer at det må være en tilknytning eller sammenheng mellom ytelsen av en fordel og mottakerens stilling.

Vennetjenester til en kommuneansatt i en stilling som behandler saker som kan gjelde giveren, ligger altså i et risikoområde for korrupsjon. Nå skal saken opp til ny behandling i lagmannsretten.

Korrupsjonsspørsmålet gjelder en avgrenset del av hele sakskomplekset i Tjøme-saken. Lagmannsretten og Høyesterett beskriver flere typer feil i kommunens praktisering av byggesaksreglene. Sakskomplekset gjelder bl.a. en rekke kommunale vedtak om dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen kombinert med ulovlige byggetiltak.

Kommunen fulgte selv ikke bestemmelsene i plan- og bygningsloven og en inhabil saksbehandler var i posisjon til å avgjøre enkeltsaker. I et slikt styringsregime kan mye gå galt, også uten at korrupsjon er involvert, men risikoen for korrupsjon er åpenbart til stede.

En ryddigere kommunal forvaltningskultur og bedre kontrollrutiner kunne ha redusert de omfattende feilene i plan- og byggesaksbehandlingen og redusert risikoen for mulig korrupsjon.

Kommunalt antikorrupsjonsarbeid trengs

Korrupsjonsrisikoen finnes, og kommunene kan gjøre mer for å redusere den. Rettssakene illustrerer på ulike vis hvordan kommunene kunne ha forebygget de uønskede hendelsene og korrupsjon.

Rettssakene illustrerer på ulike vis hvordan kommunene kunne ha forebygget de uønskede hendelsene og korrupsjon.

Gjennom antikorrupsjonsprogrammer der risikoen analyseres og forbyggende aktiviteter og kontrolltiltak iverksettes, kan kommunene forebygge korrupsjon. Flere norske kommuner er nå i gang med å utforme sine antikorrupsjonsprogrammer. Noen av dem vil presentere sitt arbeid på Etikkonferansen 21. september 2022. TI Norge tilbyr også seminarer og assistanse for kommuner som vil komme i gang.

_________________________


Lenke til kontroll og revisjon nr. 5/2022:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2022/5

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 5/2022