Tillitsreform i offentlig sektor får også konsekvenser for kontroll og revisjon

LEDER | Vi har lagt bak oss ei uke på «Demokratiets dansegulv». NKRF har vært aktivt til stede på Arendalsuka – også i år.

Fellesnevneren for NKRFs engasjement og arrangement denne uka har vært demokrati og tillit. Vi hadde et arrangement om demokratiets kår, der hat og trusler mot politikere og andre – og hvilke konsekvenser dette kan få for demokratiet – var tema.

Vi hadde også et arrangement sammen med Riksrevisjonen om tillit og regjeringas varslede tillitsreform.

Begge temaene har med demokrati å gjøre. Og tro det eller ei: Også med kontroll og revisjon!

Regjeringa har i sin erklæring varslet en tillitsreform. Vi kan blant annet lese:

«Et av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.»

Dette vil få konsekvenser for måten det offentlige styres på. Men det vil også få konsekvenser for hvordan det offentlige kontrolleres og revideres på.

Tillitsreformen vil føre til at politikere, ledere og ansatte i offentlig sektor må tenke nytt. Men det vil også føre til at de som kontrollerer og reviderer offentlig sektor må tenke nytt.

Tillitsreformen vil føre til at politikere, ledere og ansatte i offentlig sektor må tenke nytt. Men det vil også føre til at de som kontrollerer og reviderer offentlig sektor må tenke nytt.

I Sverige har en tillitsreform vært på den politiske dagsorden lenge. Den har vært høyt prioritert av den svenske regjeringa, men er langt fra sluttført.

I Norge er det Oslo kommune som har lengst og bredest erfaring med tillitsbasert ledelse. De iverksatte en tillitsreform i 2015, og deler av denne er nylig blitt evaluert.

Hva kan Norge lære av Sverige og Oslo? Det er et viktig spørsmål vi må stille oss.

En av konklusjonene på vårt arrangement om dette temaet var at en tillitsreform ikke er én modell, men et sett med prinsipper og en kultur der tonen fra toppen er helt avgjørende.

Det er ikke så lett å kontrollere og revidere.

Det er derfor absolutt nødvendig at kontrollører og revisorer fortsetter å tenke.

Hvordan kan vi tilpasse vår kontroll og revisjon til et tillitsbasert system?

Jeg er overbevist om at den veiledende rollen vår må få mye større plass.

Jeg er overbevist om at den veiledende rollen vår må få mye større plass.

Vi skal ikke revidere for å ta noen i feil. Vi skal revidere for å forbedre kommunal sektor. Da kan det være like viktig å gi råd og veiledning underveis. Innen tilsynssektoren betegnes det som «lærende tilsyn». Kanskje bør vi ha mer av «lærende kontroll og revisjon»?

Dette kan være viktige tiltak for å oppnå forankring hos den som er gjenstand for revisjon. Oppnår man en slik gjensidig forståelse for hva forbedringspunktene er, vil det bidra til at kommunal sektor forbedres. Et viktig element i et tillitsbasert system er nemlig at det er en felles forståelse mellom ulike ledd i forvaltningen, slik at de som skal utføre politiske vedtak har samme forståelse av vedtakene og hva som er hensikten med dem, som de som har fattet dem. Det er mulig å trekke en slik parallell til forholdet mellom revisjon og den som blir revidert.

Dette er ikke noen «quick fix», men noe som må utvikles over tid, og der vi som kontrollerer og reviderer må være villige til å tenke nytt – samtidig som vi holder fast ved noen viktige prinsipper.

Et av dem er at revisor ikke skal revidere egne råd. Derfor må det trekkes et skille mellom konsulentvirksomhet og revisjon – og vi må passe oss for å ikke blande kortene – samtidig som vi er en konstruktiv samtalepartner underveis.

Det forventes at vi skal gi råd og veiledning – og den forventninga må vi møte.

Et annet prinsipp er å holde fast ved ansvarsforholdene. En tillitsreform innebærer økt grad av tillitsbasert ledelse, men den kan ikke rokke ved ansvarsforholdene i et politisk system. Ansvarlige politikere kan ikke skylde på administrasjonen. For det er de folkevalgte som står ansvarlige overfor velgerne.

Det kan være en kronglete vei å gå, men vi må gå den likevel. Vi har ikke råd til å la være.

Lenke til kontroll & revisjon nr. 5/2022:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2022/5

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 5/2022