Etter at departementet i 27. april 2022 uttalte at dersom pensjonsmidlene er større enn pensjonsforpliktelsen («overfinansiering»), skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift av «overfinansieringen», har det blitt reist spørsmål blant annet om dette gjelder for kommunens pensjonsordninger samlet eller per pensjonsordning.
Spørsmålet har blitt aktualisert siden mange kommuner de siste par årene har hatt «overdekning» i pensjonsordningene i KLP, men «underdekning» i pensjonsordningene i SPK.
Departementet uttaler at det tidligere har antatt at det har vært tilstrekkelig å estimere arbeidsgiveravgift av samlet netto pensjonsforpliktelse. Estimering av arbeidsgiveravgift av samlet netto pensjonsforpliktelse vil imidlertid gi et annet beløp enn estimering per pensjonsordning.
Prinsippet om beste estimat i kommuneloven § 14-6 taler for at arbeidsgiveravgift fortrinnsvis gjøres på grunnlag av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene i den enkelte ordning.
Det har også blitt stilt spørsmål om veilederen til budsjett- og regnskapsforskriften § 3-5 sjette ledd andre punktum skal forstås slik at arbeidsgiveravgiften skal beregnes av netto eller brutto pensjonsforpliktelse. Det er imidlertid klart at arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av netto pensjonsforpliktelse, men at den inngår i balanseført brutto pensjonsforpliktelse.
I korte trekk innebærer departementets avklaring:
- Arbeidsgiveravgift av pensjonsforpliktelser vurderes og beregnes for hver enkelt pensjonsordning.
- Dersom pensjonsmidlene er større enn pensjonsforpliktelsen («overfinansiering») for en pensjonsordning, skal det ikke beregnes arbeidsgiveravgift for denne pensjonsordningen.
- Ved «underdekning» (pensjonsforpliktelsen er større enn pensjonsmidlene) for en pensjonsordning, beregnes arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse og balanseføres som en del av brutto pensjonsforpliktelse.
Lenke til KDDs brev av 23. juni 2023 "Avklaring om beregning av arbeidsgiveravgift av netto pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser" (PDF):