Tillit er ingen selvfølge

LEDER | Norge trekkes ofte fram som et av verdens minst korrupte land. Det er noe å være stolt av. Samtidig viser undersøkelser at mange innbyggere mener det foregår korrupsjon i egen kommune.

Dette er ikke et paradoks som kan avfeies med at folk «tar feil». Det er et signal om at tillit ikke bare handler om lovlighet, men om legitimitet, åpenhet og forståelige beslutningsprosesser.

Det er et signal om at tillit ikke bare handler om lovlighet, men om legitimitet, åpenhet og forståelige beslutningsprosesser.

Kommunene forvalter store verdier og utøver myndighet tett på innbyggernes hverdag. Da er det ikke tilstrekkelig at beslutninger er formelt riktige. De må også tåle innsyn, forklaring og kritiske spørsmål.

Opplevelser av kameraderi, rolleblanding eller manglende habilitet – selv når regelverket er fulgt – kan over tid svekke tilliten. Nettopp derfor er kontroll og revisjon først og fremst et forebyggende arbeid.

Nettopp derfor er kontroll og revisjon først og fremst et forebyggende arbeid.

Det er naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng med Kommunekommisjonens arbeid. NKRF støtter i hovedsak kommisjonens mål om mindre statlig detaljstyring og større lokalt handlingsrom. Men dette handlingsrommet kan ikke være ubetinget.

Skal staten styre mer gjennom mål og rammer og mindre gjennom detaljkrav, må den lokale egenkontrollen være sterk, uavhengig og relevant. Kontrollutvalg og revisjon er ikke et tillegg til styringen, men en del av den.

Kontrollutvalg og revisjon er ikke et tillegg til styringen, men en del av den.

Erfaringene fra kontroll- og revisjonsarbeid i kommunene viser samtidig at dette ikke alltid er enkelt. Kapasitetsutfordringer, små fagmiljøer og komplekse roller i kommunene øker risikoen for både faktiske og opplevde svakheter. Det gjelder ikke minst på områder med omfattende regelverk og store beløp, som toppfinansieringsordningen for ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Når regelverk i praksis ikke lar seg etterleve, og kontrollgrunnlaget er uklart, utfordres både styringsevne og rettssikkerhet.

Når regelverk i praksis ikke lar seg etterleve, og kontrollgrunnlaget er uklart, utfordres både styringsevne og rettssikkerhet.

Også formelle rammer betyr noe. Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan – ikke en partipolitisk arena. Uavhengighet og objektivitet er avgjørende for legitimiteten.

Det er kontrollperspektivet som skal styre prioriteringer og debatt, ikke posisjon og opposisjon. Kontroll handler ikke om å ta noen, men om å avdekke risiko, rette opp feil og bidra til læring og forbedring.

Kontroll handler ikke om å ta noen, men om å avdekke risiko, rette opp feil og bidra til læring og forbedring.

Derfor er arbeidet som nå pågår i mange kommuner, med årsoppgjør og avgivelse av revisjonsberetninger, så viktig. Dette er arbeid som sjelden får oppmerksomhet når det gjøres riktig. Men den dagen regnskapene ikke blir revidert, eller revisjonsberetningene uteblir, merkes det umiddelbart. NKRF vil rette en tydelig takk til medlemmene for den grundige og profesjonelle innsatsen som legges ned – ofte under stort tidspress.

NKRF vil rette en tydelig takk til medlemmene for den grundige og profesjonelle innsatsen som legges ned – ofte under stort tidspress.

Tillit bygges ikke én gang for alle. Den bygges i hverdagen, gjennom systematisk arbeid, tydelige roller og vilje til å bli kontrollert. Skal vi bevare tilliten i verdens minst korrupte land, må vi investere i egenkontrollen. Ikke fordi vi mislykkes – men fordi vi ønsker å lykkes også i møte med økte forventninger og større handlingsrom.

Lenke til kontroll & revisjon nr. 3/2026:

https://www.nkrf.no/kontroll-og-revisjon/2026/3

Denne artikkelen ble publisert i kontroll & revisjon nr. 3/2026