Når befolkningen i en kommune endrer seg, påvirker dette også hvordan staten gjennom inntektssystemet fordeler penger til kommunene. Dette skjer gjennom utgiftsutjevningen, der det tas hensyn til hvor mange barn, unge og eldre som bor i kommunen.
Siden noen grupper trenger mer kommunale tjenester enn andre, får kommuner med flere barn eller eldre mer penger, mens kommuner med færre får mindre. Målet er at alle skal ha tilgang til likeverdige tjenester, uansett hvor i landet de bor.
Gjennom inntektssystemet fordeles inntektene mellom kommunene. Kompensasjonen for endringen i befolkningens størrelse og sammensetning gis som en del av veksten i sektorens frie inntekter.
Demografien påvirker skatteinntektene, men på en mer indirekte måte. Kommuner med mange i jobb får vanligvis inn mer skatt enn kommuner med mange barn og eldre. Forskjellene i inntektsnivå mellom kommunene utjevnes gjennom inntektsutjevningen, men utjevningen tar ikke direkte hensyn til alderssammensetningen.
- Les også: Modell for økonomisk handlingsrom
Kort sagt: Hvem som bor i kommunen betyr mye for hvor store utgifter kommunen har, og litt mer indirekte for hvor mye den får inn i skatt.
Slik bruker du modellen (MS Power BI):
Velg fylke, kommune og hvilket år du ønsker å ha som referanseår i menyen øverst.
Du kan bla mellom fire ulike sett med figurer med navigasjonsknappene oppe i høyre hjørne:
- Befolkningsutvikling – viser forventet befolkningsutvikling og sammensetning av aldersgruppene i kommunen
- Befolkningsutvikling detaljert – viser kommunens befolkningsutvikling sammenliknet med landet og fylket, samt utvalgte aldersgrupper.
- Demografikostnader viser hvordan endringer i befolkningen forventes å påvirke kommunens fremtidige utgifter
- Sammenligning av kommuner gir mulighet til å sammenligne utviklingen i befolkningssammensetning og forventet utgiftsbehov mellom to kommuner.
Hold musepekeren over diagrammene for detaljer.
Forutsetninger
Det tas utgangspunkt i TBUs beregningsopplegg for hvordan kommunenes utgifter påvirkes av befolkningsutviklingen. Basert på kommunenes faktiske driftsutgifter beregnes det en sats for gjennomsnittlige utgifter som kan knyttes til hver aldersgruppe. Dette multipliseres med anslått endring i befolkningen i den aktuelle aldersgruppen.
Beregningene bygger på en forutsetning om at både standarden på tjenestene og produktiviteten i tjenesteproduksjonen er uendret. Det legges også til grunn at andelen av befolkningen som mottar tjenestene (dekningsgrader/brukerrater) innenfor de ulike aldersgruppene er konstant.
Modellen tar derfor ikke hensyn til framtidige endringer i behov som skyldes andre forhold enn demografi, for eksempel endringer i arbeidsledighet, sykefravær, helsetilstand, funksjonsevne eller bosettingsmønster. Det tas heller ikke hensyn til politiske mål om å bygge ut tjenestetilbudet eller langsiktige endringer i kostnadsnivået. Beregningene skiller ikke mellom kjønn eller innvandrer- og landbakgrunn. Befolkningsframskrivingene bygger på SSBs hovedalternativ (MMMM), som er SSB sitt mest brukte scenario for framtidig befolkningsutvikling.
Alle tall viser situasjonen ved inngangen til hvert enkelt år.
Historiske tall for befolkningsutviklingen kan være usikre for kommuner som er slått sammen eller delt.
Kilde: KS