KS har laget en samlet indeks som viser økonomisk handlingsrom for kommunene. Denne bygger på tre sentrale indikatorer som til sammen sier mye om den økonomiske bærekraften i en kommune:
- Netto driftsresultat korrigert for bundne fond – viser hvordan kommunen ligger an økonomisk etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Midler som er avsatt til bestemte formål, men som ikke er brukt ved årsslutt trekkes fra i denne indikatoren.
- Disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet viser hvor stor økonomisk buffer kommunen faktisk har tilgjengelig. Ved å trekke fra eventuelt merforbruk i driften får man et mer realistisk bilde av kommunens økonomiske handlingsrom.
- Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond viser kommunens gjeldsbelastning etter at frie oppsparte investeringsmidler er tatt i betraktning. Målet gir et bedre bilde av hvor mye lånegjeld kommunen reelt sett har behov for å betjene over tid.
Disse tre elementene vurderes samlet for å gi et helhetlig bilde av kommunens økonomiske handlefrihet, snarere enn å se indikatorene hver for seg.
Et lavt nivå på indeksen tyder på begrenset handlingsrom, høy sårbarhet og mindre evne til å håndtere uforutsette kostnader eller inntektsbortfall.
Et høyt nivå på indeksen indikerer en mer robust økonomi, større fleksibilitet og bedre balanse. Dette gjør kommunen bedre rustet til å møte framtidige utfordringer, ta investeringsbeslutninger og opprettholde stabile tjenester.
Indeksen er derfor et nyttig verktøy for å sammenligne økonomisk situasjon over tid og mellom kommuner, og for å vurdere om dagens økonomiske utvikling er bærekraftig på sikt.
Startsiden for modellen (MS Power BI) gir en oversikt over hvordan alle landets kommuner ligger an, målt med en samlet indeks som viser kommunenes økonomiske handlingsrom.
På startsiden kan du videre velge kommunen og året du ønsker å se nærmere på. Det går også an å velge et enkeltfylke. Dette gjøres i nedtrekksmenyer øverst på siden.
Man navigerer seg mellom de ulike arkfanene ved å klikke på navigasjonsknappene øverst til høyre i modellen.
Arkfanen «Økonomisk handlingsrom» viser indeksen for den valgte kommunen og utviklingen siden 2020.
I arkfanen «Detaljer» finnes det oversikt over de tre ulike delindikatorene som indeksen er satt sammen av. Hver figur viser utviklingen tilbake til og med 2020 og hvordan kommunen ligger an sammenliknet med landet.
Nærmere om indikatorene
Netto driftsresultat etter bundne fondsavsetninger, målt som andel av driftsinntektene, brukes som en indikator på kommunens økonomiske handlingsrom. Indikatoren viser hvor mye av de løpende inntektene som står igjen etter at faste utgifter er betalt og midler er satt av til bundne formål.
Et netto driftsresultat under 1 prosent av driftsinntektene regnes som et tegn på begrenset økonomisk handlingsrom. Et resultat mellom 1 og 2 prosent indikerer et moderat handlingsrom, mens et resultat over 2 prosent tilsier et sterkere økonomisk handlingsrom.
Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler at kommunene over tid bør ha et netto driftsresultat på om lag 1,75 prosent av driftsinntektene.
Disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet brukes som en indikator på kommunens økonomiske buffer. Som utgangspunkt er et nivå på 5 prosent av driftsinntektene definert som normalnivå og gir en indikatorverdi på 1.
Dersom fondsreserven avviker fra dette nivået, justeres indikatoren tilsvarende. For hvert prosentpoeng fondsreserven er høyere eller lavere enn 5 prosent, øker eller reduseres indikatorverdien med 0,33 poeng.
Det betyr for eksempel at en kommune med fondsreserve på 2 prosent av driftsinntektene får en indikatorverdi på 0, mens en kommune med fondsreserve på 12 prosent får en indikatorverdi på 3,25.
Netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond brukes som en indikator på kommunens gjeldsbelastning, justert for tilgjengelige investeringsmidler. Et nivå på 85 prosent av driftsinntektene er definert som et normalnivå og gir en indikatorverdi på 1.
Dersom lånegjelden avviker fra dette nivået, justeres indikatorverdien tilsvarende. For hvert prosentpoeng lånegjelden er høyere eller lavere enn 85 prosent av driftsinntektene, reduseres eller økes indikatoren med 0,05 poeng.
Det betyr for eksempel at en kommune med netto lånegjeld på 70 prosent av driftsinntektene får en indikatorverdi på 1,75, mens en kommune med 130 prosent får en indikatorverdi på –1,25.
Kilder: Datagrunnlaget hentes fra SSB/KOSTRA og bearbeides av KS.
Kilde: KS