Kommuneøkonomien i stort er i bedring, men over 40 prosent av kommunene vurderes fortsatt å ha lite økonomisk handlingsrom. Mange kommuner står ifølge KS også midt oppe i omfattende omstillings- og kuttprosesser.
135 kommuner gjorde opp fjoråret med røde tall, altså et negativt netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger (korrigert netto driftsresultat). Det utgjør over en tredjedel av alle kommunene. Samtidig er dette en forbedring fra 2024 hvor 207 hadde negativt korrigert netto driftsresultat.
Den største utfordringen ifølge KS er nok at på tross av betydelige innsparinger, er det 87 kommuner som har røde tall både i 2024 og 2025. Samtidig er det også grunn til å merke seg at 130 kommuner har forbedret sitt korrigerte netto driftsresultat med 3 prosentpoeng eller mer fra 2024 til 2025.
Investeringene i 2025 gikk ned med 3,5 mrd. kroner og endte på 95 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 14 prosent av driftsinntektene, og vi må tilbake til 2014 for å finne et år hvor investeringene utgjorde en like lav del av driftsinntektene.
Mye av investeringsaktiviteten er lånefinansiert og kommunenes korrigerte netto lånegjeld økte med 38 mrd. kroner eller 6,8 prosent i 2025. Gjeldsveksten var om lag på samme nivå som inntektsveksten, og den korrigerte netto lånegjelden som andel av driftsinntektene holdt seg stabil på 88 prosent.
84 kommuner eller 24 prosent hadde i 2025 en korrigert netto lånegjeld som var høyere enn driftsinntektene, mens tilsvarende andel i 2015 var 13 prosent.
Samlet hadde kommunene om lag 76 milliarder kroner i bufferkapital i 2025. Det er en økning på om lag 7 milliarder kroner siden foregående år. Bufferkapitalen i 2025 tilsvarer 11,3 prosent av driftsinntektene, noe som er en økning på 0,3 prosentpoeng.
Selv om kommunenes samlede reserver er rimelig gode, varierer størrelsen på disposisjonsfondene mye mellom kommunene. Kommuner med liten eller ingen bufferkapital må gjøre raskere tilpasninger av sitt tjenestenivå og aktivitet ved ubalanse i økonomien enn kommuner med større reserver.
Selv om kommunenes samlede reserver er rimelig gode, varierer størrelsen på disposisjonsfondene mye mellom kommunene.
I 2025 var det 109 kommuner som har så begrensede reserver – under 5 prosent av driftsinntektene – at det isolert sett indikerer liten grad av økonomisk handlingsrom. Dette er en økning på 9 kommuner fra året før, og mer enn en dobling sammenlignet med 2022.
KS har utviklet en indikator for økonomisk handlingsrom på kommunenivå der følgende tre økonomiske størrelser ses i sammenheng og vektes likt:
- netto driftsresultat etter netto bundne fondsavsetninger
- netto lånegjeld fratrukket ubundne investeringsfond
- disposisjonsfond inkludert samlet merforbruk i driftsregnskapet til senere inndekning
149 kommuner (42 prosent av kommunene) anses med denne indikatoren, å ha begrenset økonomisk handlingsrom i 2025, mens tilsvarende andel var 51 prosent i 2024 og 39 prosent i 2023.
71 av disse 149 kommunene vurderes å ha meget begrenset økonomisk handlingsrom (negativ indikator). Til sammenligning var det i denne kategorien 102 kommuner i 2024 og 71 kommuner i 2023.
147 kommuner (41 prosent) vurderes å ha større grad av økonomisk handlingsrom i 2025, en markert økning fra foregående år hvor det var 121 kommuner i denne kategorien.
Kilde: KS