«Kontrollutvalget, vil du virkelig det?»

I min første periode opplevde jeg kontrollutvalget som et av de mest relevante organene vi hadde, men mine partikamerater i andre kommuner kjente i liten grad på dette. Kontrollutvalget i Trondheim satte dagsordenen, løftet viktige saker og ga bystyret kunnskap vi ellers ikke ville fått.

Det var også en politisk kultur for å prioritere dyktige politikere til kontrollarbeidet. Blant annet har tidligere statsråd Karianne Tung, nåværende ordfører Kent Ranum og tidligere stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad vært medlemmer av utvalget. Da Trondheim skulle innføre parlamentarisme, mente jeg at dette utvalget ville bli enda viktigere.

Til neste høst skal nye kontrollutvalg og kontrollutvalgsledere velges. Når partiene nå arbeider med nominasjonene, mener jeg de også allerede nå bør tenke gjennom hvem de ønsker å ha i kontrollutvalget. Bjørn Bråthen har tidligere skrevet en god artikkel om dette temaet, «Hvem kan og bør velges til kontrollutvalget?» (kontroll & revisjon nr. 5/2023).

Når partiene nå arbeider med nominasjonene, mener jeg de også allerede nå bør tenke gjennom hvem de ønsker å ha i kontrollutvalget.

Artikkelen bør gjerne finnes frem igjen før neste valg. Han understreker betydningen av motivasjon og god rolleforståelse, og advarer mot både politiske omkamper og «solister» som ønsker å drive kontroll på egen hånd. Samtidig må ikke kravet om god rolleforståelse bli en oppfordring til å være forsiktig, usynlig og lite relevant. Et kontrollutvalg kan være både faglig, tydelig og dagsordensettende uten å bli partipolitisk.

Å være aktuell og gjøre saker aktuelle

Risiko- og vesentlighetsvurderinger må være noe vi arbeider aktivt med, også når det kommer henvendelser eller opplysninger gjennom mediene som utfordrer bildet vi allerede har. En vedtatt plan fritar oss ikke fra å være nysgjerrige på det som skjer rundt oss. Det er kontrollutvalget som har myndigheten både til å prioritere mellom prosjekter og å bestille nye prosjekter. Jeg mener likevel kontrollutvalget bør bidra til å skape en viss forankring i bystyret/kommunestyret rundt sine bestillinger og prosjekter i ekstraordinære bestillinger.

I Trondheim er det kun to medlemmer som ikke sitter i bystyret, men ikke alle partier er representert i utvalget. Det er spesielt viktig at partiene som ikke er representert i utvalget får muligheten til å medvirke i arbeidet mot en bestilling.

Å være aktuell betyr ikke at enhver stor avisoverskrift skal utløse en bestilling av en forvaltningsrevisjon eller eierskapskontroll. Etter mitt syn bør kontrollutvalget bare i særtilfeller bestille undersøkelser av pågående saker. Det må være vesentlige, uavklarte spørsmål som nettopp kontrollutvalget kan bidra til å oppklare.

Å være aktuell betyr ikke at enhver stor avisoverskrift skal utløse en bestilling av en forvaltningsrevisjon eller eierskapskontroll.

I det sistnevnte kravet ligger det også at saken ikke kan oppklares gjennom de andre utvalgenes virksomhet, og at det er behov for å ta i bruk kontrollutvalgets særegne fullmakter og posisjon. Forum for kontroll og tilsyn har utarbeidet en egen trafikklysmodell for henvendelser til kontrollutvalget (pdf) som kan være et nyttig verktøy her.

Den andre oppgaven er minst like viktig: å gjøre saker aktuelle. Revisjonen kan levere grundige rapporter med alvorlige funn uten at betydningen av funnene blir forstått utenfor møterommet. Kontrollutvalget må bidra til å gjøre det faglige forståelig og relevant for både kommunestyret og innbyggerne.

Oppmerksomhet kan gi et bedre grunnlag for både debatt og læring. Det er utfordrende å være faktaorientert samtidig som man skal kommunisere på en måte som treffer bredt. Her er utvalget som kollegium viktig å støtte seg på og gir muligheten til å diskutere hvordan man som kontrollutvalgsleder skal kommunisere ut til offentligheten.

Ingen kontrollutvalgsleder lykkes alene

En kontrollutvalgsleder er avhengig av langt mer enn sitt eget engasjement. I Trondheim har vi en samarbeidskultur med tillit mellom kontrollutvalget, sekretariatet, kommunerevisjonen og bystyret. Det er en stor styrke for Trondheim at man har begge institusjonene i egenregi i vår egen kommune.

Ingen kontrollutvalgsleder lykkes alene. I Trondheim mener jeg noe av styrken i kontrollarbeidet ligger i samspillet mellom kontrollutvalget, sekretariatet, kommunerevisjonen og bystyret. At både kommunerevisjonen og sekretariatet er organisert i egen kommune, bidrar etter min erfaring til faglighet, kontinuitet, samarbeid og uavhengighet. Over tid har dette bidratt til en kultur for å levere forvaltningsrevisjoner og eierskapskontroller som er relevante for bystyrets arbeid. Dette samsvarer også godt med Bjørn Bråthens poeng om at kontrollutvalget har viktige faglige støttespillere i nettopp sekretariatet og revisjonen.

Dette samsvarer også godt med Bjørn Bråthens poeng om at kontrollutvalget har viktige faglige støttespillere i nettopp sekretariatet og revisjonen.

Kontrollutvalget skal være tydelig på hva vi ønsker undersøkt og hvilke spørsmål vi trenger svar på. Samtidig mener jeg det er viktig å ha respekt for at revisjonen trenger et faglig handlingsrom i gjennomføringen. Vi forsøker derfor å unngå å detaljstyre prosjektplanene mer enn det som er nødvendig, eller å bringe inn politiske kjepphester i bestillingene. Bystyret vedtar planene for forvaltningsrevisjon på et overordnet nivå, med aktuelle områder og prosjekter, mens kontrollutvalget har et stort handlingsrom til å konkretisere og prioritere prosjektene underveis.

Denne arbeidsformen bygger på gjensidig tillit. Kontrollutvalget må ha tillit til sekretariatet og revisjonens faglige vurderinger, samtidig som revisjonen og sekretariatet må forstå hvilke spørsmål som er relevante for bystyret og den folkevalgte kontrollen. Når dette fungerer godt, får vi etter min mening det beste fra begge sider: tydelige bestillinger og politisk relevans, kombinert med faglig uavhengighet og rom til å gjennomføre gode undersøkelser.

En typisk kritikk jeg hører er at med eget sekretariat og egen kommunerevisjon er uavhengigheten svekket, men etter min erfaring er ikke dette en svakhet ved en slik organisering. Tvert imot gir organiseringen en kontinuitet, faglig tyngde og klarere avstand.

Uavhengighet handler ikke om at hvert organ sitter på hver sin tue, men gjennom at organene klarer å ha sterk rolleforståelse. Når organene er organisert i kommunen, er man avhengig av at hver del forstår sin funksjon etter lovverket. I Trondheim opplever jeg at organiseringen er en viktig forklaring for hvorfor man over tid har fått til en god politisk kultur i utvalget, og at dette styrker utvalgets rolle og posisjon.

Bråthen minner om at kontrollutvalget skal fungere som et kollegium, og at den samlede erfaringen og kompetansen er viktigere enn å finne et ideelt medlem. Det er et poeng også ved valg av leder. Lederen må også kunne lytte, bygge tillit og samle utvalget om hva det faktisk er grunnlag for å mene.

Dette krever at vi er bevisste på hvilken rolle vi har i ulike sammenhenger. Kontrollutvalget er ikke stedet for å foreslå ny politikk, men arbeidet gir erfaringer som kan brukes i politikkutviklingen. Eksempelvis har jeg som bystyrerepresentant løftet et representantforslag om å få nye etiske retningslinjer etter diskusjoner som var i utvalget.

Poenget er ikke at vi skal legge bort det vi lærer når vi går tilbake til det ordinære politiske arbeidet, men å holde disse rollene fraskilt fra hverandre. Det samme prinsippet gjelder også for mediehenvendelser, en bør som kontrollutvalgsleder tydeliggjøre når man uttaler seg på vegne av utvalget, rollen eller seg selv som politiker.

Konsensus trenger ikke være kjedelig

Parlamentarismen har etter mitt syn gjort kontrollarbeidet både viktigere og vanskeligere. Når bystyret får mindre tilgang til faglig og nøytral informasjon, øker verdien av den kunnskapen revisjonen og kontrollutvalget kan tilføre. Samtidig gjør en høyere politisk temperatur det mer krevende å oppnå enighet. Det er forståelig at representanter fra posisjonspartiene kan synes det er vanskelig å rette kritikk mot sine egne byråder, men kontrollarbeidet kan ikke være avhengig av hvem som tilfeldigvis har ansvaret. Kontrollarbeidet må stå seg uavhengig av hvem som styrer.

Prøven på god rolleforståelse kommer gjerne når funnene er ubehagelige for ens eget parti. Da trenger vi medlemmer som klarer å ta kritikken på alvor, og en politisk ledelse som har evne til selvkritikk. Opposisjonen har et tilsvarende ansvar for ikke å gjøre enhver svakhet til en anledning til å fremme den skarpeste mulige anklagen.

Jeg mener det er en styrke at vi klarer å stå samlet om kritikken. Det kan bidra til at saken handler mer om hva kommunen må lære, og mindre om hvem som vant debatten.

I Trondheim har vi fortsatt mange enstemmige kritikkvedtak, også etter innføringen av parlamentarisme. Det krever pragmatiske forhandlinger mellom posisjon og opposisjon. Jeg mener det er en styrke at vi klarer å stå samlet om kritikken. Det kan bidra til at saken handler mer om hva kommunen må lære, og mindre om hvem som vant debatten.

Enighet må riktignok ikke bli et mål som gjør at vesentlige funn tones ned. Det er forskjell på å finne formuleringer alle kan stå inne for, og å forhandle bort alvoret. Men dersom vi er enige om faktagrunnlaget, bør vi også forsøke å bli enige om hva som må forbedres. Innbyggerne får uansett svært lite hjelp av politikere som peker mot hverandre.

Partiene bør bruke tiden frem mot neste valg til å finne kandidater som faktisk ønsker å drive kontrollarbeid.

Partiene bør bruke tiden frem mot neste valg til å finne kandidater som faktisk ønsker å drive kontrollarbeid. De som vil sette seg inn i sakene, stille spørsmål og samarbeide med andre. Vi trenger ledere som tåler å være tydelige utad, og som samtidig forstår at de leder et utvalg, ikke et enkeltmannsforetak.

Kontrollutvalget bør være et førstevalg for flere etter høstens valg.

_________________________________________

Lenke til kontroll & revisjon nr. 6/2026: