Så det var mye å snakke om.
Ikke bare tida som hadde gått siden forrige konferanse, men krig i Europa og dermed et nytt trusselbilde, bidro også til det. Elisabeth Aarsæther, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, snakket om den nye trusselsituasjonen på en måte som tydeliggjorde alvoret.
Det jeg sitter igjen med etter konferansen, er at offentlig revisjon er på offensiven, og at vi kan bidra til forbedringer i samfunnet. Revisjon ser per definisjon bakover i tid, sies det. Men vi må bruke det vi lærer om fortida til å forbedre framtida. Det var også budskapet til Elisabeth Aarsæther og andre representanter fra forvaltningen, som med jevne mellomrom blir gjenstand for undersøkelser fra revisjonens side.
Det jeg sitter igjen med etter konferansen, er at offentlig revisjon er på offensiven, og at vi kan bidra til forbedringer i samfunnet.
Kommunal revisjon, Riksrevisjonen og internrevisjon har alle sine særegenheter, men rollen og innflytelsen blir større hvis vi samarbeider mer. Det vil også gjøre offentlig revisjon mer slagkraftig, og styrke den faglige utviklinga.
Vi bør samarbeide mer, men hvordan gjør vi det konkret?
NAV er et godt eksempel på en offentlig forvaltningsenhet der kommunal revisjon, Riksrevisjonen og internrevisjon kunne samarbeidet om et felles revisjonsprosjekt, der man fulgte den røde tråden i en undersøkelse – på tvers av forvaltningsnivå. Det finnes også andre eksempler som kan vurderes. Jeg er sikker på at vi vil lære mye av et slikt prosjekt, og det vil være til nytte for forvaltningen – og dermed for innbyggerne.
Det er noen praktiske utfordringer ved måten vår revisjon er organisert på, og hvem som bestemmer hva som skal revideres, men dette bør være utfordringer vi klarer å håndtere til fordel for nytten i et slikt samarbeidsprosjekt.
Kommunal revisjon og Riksrevisjonen har også den fordel at vi jobber med både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon – og det ligger uante muligheter i samarbeid på tvers av disse fagområdene. Vi har erfart det allerede, men det er fortsatt mye å gå på. Og hvis vi får internrevisorens operasjonelle revisjon med på samarbeidet, har vi verktøy ingen andre kan vise maken til når det gjelder revisjon av det offentlige.
La oss komme i gang!
Nå er det altså slik at en som tar en mastergrad i regnskap og revisjon, kan begynne direkte i en kommunal revisjonsenhet eller Riksrevisjonen, og få godkjenning som statsautorisert revisor etter tre års praksis.
Rekruttering er også et felles anliggende for aktører innen offentlig revisjon. Revisorloven som trådte i kraft i 2021, og avklaringer gjort med Finanstilsynet i ettertid, sier helt klart at praksis fra kommunal revisjon og Riksrevisjonen, er likestilt med praksis fra privat revisjon. Nå er det altså slik at en som tar en mastergrad i regnskap og revisjon, kan begynne direkte i en kommunal revisjonsenhet eller Riksrevisjonen, og få godkjenning som statsautorisert revisor etter tre års praksis. Dette kan få stor betydning for rekrutteringa til offentlig revisjon. Jeg sier kan – for det kommer ikke av seg selv.
Vi må gjøre oss lekre. Med det mener jeg at vi må knytte kontakter med universiteter og høyskoler, og studenter, og få fram den unike kombinasjonen av faglig utvikling og samfunnsnytte man har i offentlig revisjon. Jobber man i kommunal revisjon, jobber man i skjæringspunktet mellom revisjon, forvaltning og politikk. Det gir en unik mulighet til samfunnsforståelse og faglig utvikling.
Ingen får vite at offentlig revisjon er en veldig god mulighet til personlig og faglig utvikling – hvis ingen forteller om det. Og det fortelles ikke mye om dette i dag. Vi har lagt grunnlaget for god rekruttering gjennom likestilling av praksis i revisorloven, men mye av jobben kommer nå.
Ingen får vite at offentlig revisjon er en veldig god mulighet til personlig og faglig utvikling – hvis ingen forteller om det.
Vi har en god sak. La oss stå opp for den. Så vinner vi den også – for fellesskapets verdier.
Lenke til kontroll & revisjon nr. 6/2022: